Min gråtende tale

Hei alle lesere :)

 

Jeg vil gjerne fortelle dere litt mere om meg  selv, dere som faktisk følger bloggen min. Jeg heter Cathrine Angelica jeg er 27 år. Livet mitt har vært som en berg og dalbane fra start til nå. Jeg har vært narkoman i 15 år i livet mitt.... Jeg ble oppvokst i ett rus miljø/hjemme. Og jeg har fortsatt med å ruse meg selv.. Jeg har per dags dato vært rusfri i 3år. Ja jeg er nesten beste venninne med mammen min og pappen min. Uansett hva som har skjedd...... Det har vært tøft... Jeg vet ikke hva annet jeg skal si... Psykologer, rusmiljø, psykose har vært en stor del av livet mitt i lange perioder...

Jeg vet liksom ikke helt når og hvor det passer for å dele dette med dere..Og jeg velger å ikke gå inn på detaljer da jeg forteller dere dette. Men det har vært en stor del av livet mitt .... Jeg ville vise dere en annen siden av meg på denne bloggen selvfølgelig, mitt nye liv. Jeg ville vise deg som er jente og er like gammel som meg, om du sitter på randen og ikke vet hva du skal gjøre. Jeg vet med meg selv, at bra blogg innlegg har snudd meg, når det kommer til vanskelig perioder.. Når jeg leser ett bra innlegg som jeg tenker at ja......, faktisk det gir mening :) Det er faktisk sånn.. Og om du leser dette innlegget her, og føler du vil på det samme stedet som meg ...... Å bli rusfri .... Og du vil slutte med å drive med dop ...Jeg vet at du også kan klare det.... Noe som har betydd utrolig mye for meg. Sånn som livet mitt er nå.. Så henger du sannsynligvis med feil folk eller så må du jobbe med deg selv. Og det er dem du må bort ifra for å finne deg selv. Også må du bli tøffere <3 .. Det kan hende jeg prater over meg selv, men sier bare det jeg tenker... Jeg sitter jo igjen med den tanken jeg nesten kan gråte til den dag i dag, at jeg kunne ønske jeg kunne gjøre ting så mye annderledes enn det jeg har gjort i dag .Enn da jeg var for eksempel var 21år. Jeg kan stå og ta en drink ute, se på den nydelige gjengen med de nydelige jenter som akkurat kom inn døra på utestedet... Alle kjenner hverandre, alle har de sinnsyke mulighetene i livet sitt. Verden står for deres føtter.. Men jeg kan bare tenke for meg selv, hadde bare jeg hatt en sjanse til, hadde jeg kunne gjømt meg bort i en drøm, så kunne jeg vell ønske jeg var ungdommen om igjen. Og ikke tok alle de feile valgene som jeg har tatt, som jeg tok da. Som førte meg på ett så feil spor... Jeg blir sååå redd av å tenke på det...  Og at jeg ikke klarte å tenke på noe annet enn dop da . Det sitter hard i meg den dag i dag... Det er livet ditt det må du tenke på, noe som har gått opp for meg nå .....

Og det sitter også hard i meg at jeg må plukke ut folk å henge med meg, fordi jeg er meg.. Og for å gå videre med livet mitt... Det er seriøst noe jeg sliter med selv, og passe på meg selv. Jeg må bare gjøre det liksom, det er ingen andre som gjør det .... Og du må tenke på å sitte på en fest å sitte og se på at 1 av 10 gutter dreper/ødelegger seg selv, fordi han er den ene som ikke klarte å slutte etter all den "helge rusen" som liksom er lov... Og en av de som ikke klarte å slutte med den hasjen, som plutselig gikk den ego marsjen. Han gikk plutselig den veien helt av alene. Han var liksom den ene, som skulle slutte med heroin da han plutselig stod der alene. Det var helt til slutt, det helt til en annen gutt ble skutt.  Ja du også syntes det var litt drøyt å skrive det ...Ja så drøyt kan rusmiljøet faktisk være... Så vet ikke hva som er drøyest? Og hva du liksom skal leve med ?

Jeg bare føler at hele livet er som en selvtillits test hele tiden... Nei jeg er ikke bifil liksom, men det som har reddet meg er trening føler jeg. Selv om jeg føler meg litt mandig noen ganger med så små pupper jeg har, og jeg som er ganske kraftig...... I det lange løpet hvis man tenker sånn over at man faktisk kan ruse seg på trening, og neste glemme hvordan man ser ut pga trenings rusen så er det vell fantastisk. Hvertfall i en liten periode.....

Også tenker du , shit har hu vært så på bånn ? Ja jeg har faktisk det...

Og jeg har faktisk jobbet meg framover for å få det livet jeg fortjener. Jeg har jobbet med meg selv, og har sikkert mye igjen å lære. Og ting jeg kan jobbe mere med....Som alle andre også har <3 Jeg håper virkelig jeg får fortsette å bygge opp mitt liv sånn jeg vil ha det. Og jeg må prøve å bare tenke fram over. Og skape bedre minner i livet mitt enn jeg noen gang har hatt til nå....Jeg har sluttet å lyve til meg selv, begynt å være ærlig for å hjelpe meg selv i stedet..

Så mitt tips til dere jenter som leser er å passe enda bedre på dere selv. Og håper i fremtiden min at jeg får høre flere historier som kan inspirere hjerte mitt til å fortsette på riktig vei og kunne tenke fremover. Og få lov å leve her og nå.

Og jeg håper dere klarer å bygge opp denne selvtilliten dere fortjener, og få det livet dere fortjener.

Bare fordi du fortjener det.

Det er hard, men det er verdt det..... Og det er verdt å minne seg selv på det, at du faktisk er verdt det, noe jeg har lett for å glemme selv også <3

Håper du likte min gråtende tåle.....

Jeg legge med ett shunsine bilde siden det er sommer :D

Jeg sender ut litt Love til alle dere lesere i dag....




 

 

You just take your time <3

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese min blogg, og høre på det jeg har og si <3

Noen av bildene er lån fra Google.com

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Cathrine Angelica Straumann

Cathrine Angelica Straumann

27, Ullensaker

Hei, jeg er ei dame på 27 år. Jeg er opprinnelig fra Jessheim, men akkurat nå bor jeg i Kongsvinger. Verden står visst for mine føtter , selv om det ikke alltid føles sånn! Jeg kan beskrives som impulsiv, sjenert, positiv. Jeg liker sminke å pynte meg. Jeg er liker å trene , jeg liker å være ute I naturen. Ellers er jeg blond med blå øyne, det er mine naturlig farger <3 Kontakt : cathrinestrauman@gmail.com

Follow

Kategorier

Arkiv

hits