Den desperate mannen er ute

Hei, idag tenkte jeg å dele et dikt med dere som jeg kom på etter ett glass vin ikveld <3 Ønsker alle en kjempe fin 17mai feiring i morgen, og håper alle får en kjempe fin dag<3

Den desperate mannen..

(diktet er dedikert til alle desperate menn der ute…)

Den desperate mann, gjør alltid så godt han kan.  

En kjærlighet på pinne han kjøper til deg som en venninne,

han velger blå du velger rød, han driver deg nesten sprø.

Han skjønner det fortsatt ikke, og du begynner å klikke.

Man må jo bare le, men han lar deg ikke være ifred. 

Sosiale antenner hva er det? Eller var det desperado 2 som yndlingsfilmen din ble….

Masete menn er det ingen som liker, det burde man skjønne.. Selv om det viser seg han bor i ei rønne….

Hvem er alle disse desperate menn som dukker opp igjen og igjen, jeg kjenner ingen igjen…..

Det er  jo bare nesten nesten, så man gir opp at den kjekke mannen som skulle dukket opp med den hvite hesten.

Prinsesse meg her og prinsesse meg der, kunne ønske han bare kunne tenke på seg sjææl.

Et lite utrop til den desperate mann, som prøver å gjøre alt han ikke kan.

Det er ikke det at jeg ikke liker menn, men jeg gidder ikke leke morra de å gi deg kjenn…

Noen som har forståelse for den? =)

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg